Fremtidens byggeplass

Lykkes vi ikke med å produsere mer effektivt, sager vi over den greina vi selv sitter på. Greina er svekket nå, vi må passe på at den ikke knekker!

Skrevet av: Johan Varmedal, teknisk direktør i Bravida Norge


Det har vært skrevet utallige artikler de siste årene som omhandler produktiviteten i byggebransjen. Mange målinger er også gjennomført. Disse målingene forteller dessverre at vi ikke har hatt en positiv produktivitetsutviklingen i den bransjen vi er en del av. Bransjen vår blir beskrevet som konservativ. 

Alternative løsninger

Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) som er bransjeorganisasjonen for byggentreprenørene og Statistisk sentralbyrå har sammen gjennomført en analyse som viser at arbeidsproduktiviteten for «Verdikjeden bygg og anlegg» har stagnert, og sågar blitt litt dårligere de siste 10 årene. Sammenligner vi med øvrige bransjer i fastlands–Norge så har de i samme periode hatt en produktivitetsvekst.

Dette er en stor utfordring. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er verdiskapning og velstand tuftet på en god produktivitetsutvikling. I vårt samfunn skal det bygges nye sykehus, sykehjem og boliger med høy kvalitet som gir innbyggerne en tilsvarende høy livskvalitet. Dette må vi ha evne til å gjennomføre og ha råd til. For vi som er aktører i byggebransjen er dette en utfordring fordi byggherrene søker alternative løsninger når de skal realisere et prosjekt. Kanskje løsninger som vi ikke er en del av. 

Digitalt skifte

Det største bidraget til økt produktivitet i våre bransjer de siste årene er mer effektive verktøy. Skrujernet er erstattet med skrumaskin, bormaskinen går på batteri og saga er elektrisk. Prosjektering, planlegging og gjennomføring for øvrig har fulgt samme spor lenge.

Vi står foran et skifte nå. Skyen vil bidra til det. Dette litt abstrakte begrepet vil bidra til at hverdagen vår endres. Nettskyen som er en betegnelse for dataprosessering og datalagring for programvare i store servere i eksterne serverparker tilknyttet internett. Skyen vil påvirke oss alle fordi den gir kostnadseffektive, stabile og ikke minst tilgjengelige løsninger for datahåndtering.

Konsekvensen av dette er at hele byggeprosessen blir «digital» om kun få år. Teknikken finnes allerede i dag, graden av modenhet varierer og vi vil se en spennende utvikling fremover.

Tredimensjonal prosess

For prosjektering tar BIM eller buildingSMART mer og mer over. BIM er bygningsinformasjonsmodellering. Enkelt beskrevet blir byggeprosessen et digitalt samspill fra begynnelse til slutt. Alle fagfelt jobber med samme informasjon i en tredimensjonal modell. Dette utvikler seg nå snarere til en prosess enn et verktøy. Stikkordet er samhandling basert på åpne kommunikasjonsstandarder.

Proprietære løsninger, det vil si løsninger som kun snakker eller overfører data mellom samme programvare er «ut». Prosessene endrer seg, papirtegninger og 3D modeller er historie. Fremover vil vi ha digitale prototyper i skala 1:1 som man kan gå inn i ved hjelp av virtuell teknikk for å sjekke om ventilasjonskanalen kolliderer med kabelbroen. Og hvert enkelt element eller produkt vil få sin egen identitet og all informasjon knyttet til dette produktet er knyttet mot denne identiteten.

Også gamle bygg

Siden programvare og data vil bli lagret i skyen trenger man ikke lenger sitte sammen for å finne gode løsninger. De ulike aktørene kan jobbe med og kommunisere samtidig om det samme prosjektet, ha fokus på den samme utfordringen og finne løsninger sammen.

Hittil har BIM-modeller kun vært tilgjengelig for nye bygg. Nå kan det også lages BIM-modeller av eksisterende bygg på en relativt enkel måte basert enten på modellering på basis av eksisterende tegninger, manuell lasermåling eller automatisk laserskanning. Dermed blir også våre gamle bygg digitale og rehabilitering og modernisering kan gjennomføres ved bruk av samme type verktøy som brukes ved nye bygg.

Helhetlig prosjektering

BIM-tegninger og modeller vil så være tilgjengelig på byggeplassen ved at det finnes såkalte «field» utgaver av programvaren. Da er tegningene tilgjengelig på nettbrett eller mobiltelefon. Er man i tvil om hvorfor tegningen er som den er, velger man 3D-visning, enten kun for eget fag eller flere fag samtidig. Da fremgår prosjektert løsning tydelig, helheten og alle forutsetninger vises og sannsynligheten for feilproduksjon reduseres.

Vi vil også være sikker på at vi produserer etter siste tegningsversjon hele tiden, tegningsarkiv i esker på brakka og utfordringene rundt versjonshåndtering vil være en saga blott. Våre baser og formenn får en enklere oppgave når de skal støtte og veilede våre montører og rørleggere fordi oppdaterte tegninger alltid finnes lett tilgjengelig.

Det finnes allerede i dag løsninger som dette som vi har brukt delvis på enkelte prosjekt. Løsninger som gir oss muligheten til via mobiltelefon eller nettbrett å stille spørsmål og får direkte svar knyttet uklarheter i forbindelse med prosjektering. Avvik kan meldes og fremdrift rapporteres. Sjekklister knyttet til de aktuelle områdene er tilgjengelig og tilsvarende er oppdaterte tegninger alltid tilgjengelig.

"Robotene vil ta over arbeidsoperasjoner hvor det er
stor grad av repetisjon og som er fysisk belastende."

Robotene kommer

Større datakraft og høyere detaljeringsgrad i prosjekteringen vil også føre til at roboter vil bli et vanlig syn på byggene i fremtiden. Robotene vil ta over arbeidsoperasjoner hvor det er stor grad av repetisjon og som er fysisk belastende. Et norsk firma, nLink, har utviklet verden første robot for boring av hull i betongtak. Roboten består av en robotarm som «holder» en vanlig boremaskin og robot-armen står på en bevegelig plattform. Boringen styres av en boreapp som får tegningsinformasjon og bore koordinater fra BIM-tegningene, ved hjelp av laserteknikk og en operatør.

På prosjektet Arkivenes Hus i Stavanger fikk vi være med på å teste denne roboten for første gang. Den ga en effektiviseringsgevinst på cirka 50 prosent og en uvurderlig HMS-effekt ved at svært tunge arbeidsoperasjoner ble tatt vekk.

Sjumilssteg

Roboter som dette vil utvikles ytterligere. Utfordringen nå er at det er vanskelig for roboten å orientere seg riktig på egen hånd. Altså å finne sin nøyaktige posisjon i bygget som selvsagt er en forutsetning for å plassere hullene 100 prosent riktig. Når den nøtten er knekt så kan vi se for oss flerarmede roboter gå rundt på byggene om natten og utføre enkle monteringsjobber, for eksempel montere konsoller og oppheng.

Fremtidens byggeplass blir annerledes og spennende. Vi vil ta sjumilssteg de nærmeste årene. Dette skal vi være med på…