Da elektrojobben ble til et tverrfaglig pilotprosjekt for Solar
Det som startet som en elektrojobb, utviklet seg til et tverrfaglig prosjekt da Bravidas avdelinger på Romerike skulle installere nye varmepumper ved Solars hovedlager på Gardermoen.
Nyhet Flerfaglig
– Når Solar trengte bistand med å koble opp nye varmepumper for oppvarming fikk vi gjøre jobben på både elektro og rør. Så finner vi ut underveis at det er mangler i styringen på dette anlegget. Da får vi med oss automasjon som løser dette for kunden, sier avdelingsleder Håkon B. Vinge i Bravidas elektroavdeling i Romerike.
Dermed endte prosjektet med at tre av Bravidas fagområder på Romerike jobbet sammen om å få den nye løsningen på plass for Solar.

Serviceleder for rør Runar Stennes, automatiker Åsmund Brodalen og serviceleder for elektro Hans-Olav Røtterud jobbet sammen for å koble opp de nye varmepumpene. Foto: Bravida Norge
Fra fjernvarme til varmepumper
Tidligere brukte Solar fjernvarme for å varme opp det 24 000 kvadratmeter store hovedlageret. Da selskapet ønsket å redusere både energikostnader og utslipp, falt valget på Thermonova varmepumper, som Solar selv leverer.
– Dette er ikke en vanlig varmepumpeinstallasjon. Det er store enheter og betydelige dimensjoner, og det stiller krav til både rør, elektro og automasjon, sier Hans-Olav Røtterud, serviceleder for elektro i Bravida
Thermonova-varmepumpene skal bidra til å redusere Solars energikostnader og utslipp. De nye varmepumpene er beregnet å kunne kutte CO₂-utslippene med opptil 93 prosent.
Thermonova-varmpeumpe. Foto: Bravida Norge.
Tverrfagligheten ga en helhetlig leveranse
Samspillet mellom Bravidas avdelinger på Romerike ble synlig i resultatet.
Røravdelingen sto for den største delen av leveransen, med installasjon av varmepumper, tilpasninger i energisentralen og omfattende rørarbeider knyttet til det eksisterende varmeanlegget.
Elektro sørget for strømforsyning og kabling, mens automasjon utviklet styringen som integrerte de nye varmepumpene med byggets øvrige tekniske anlegg.
– Det er spennende å kunne jobbe tverrfaglig og gjøre hele installasjonen fra A til Å. Da får vi en mer helhetlig leveranse, sier Røtterud.
Da gammelt og nytt skulle spille sammen
Varmepumpene skulle ikke bare kobles til bygget. De skulle også integreres med den eksisterende infrastrukturen, slik at det nye og det gamle anlegget kunne fungere sammen.
– Det var viktig å få de nye varmepumpene til å spille riktig sammen med det eksisterende anlegget. Vi samlet trådene og sørget for at varmepumper, varme og ventilasjon fungerte som ett samlet system, forteller Åsmund Brodalen, automatiker i Bravida.
Varmepumpene produserer varmen til lageret, men hvor mye varme som skal produseres, avhenger blant annet av temperaturen utendørs.
– Vi sørger for at dette reguleres automatisk, slik at anlegget ikke bruker mer energi enn nødvendig, sier Brodalen.
Teamet fra Romerike inne i teknisk rom. Foto: Bravida Norge.
Pilotprosjekt for Thermonova i Norge
Solar bruker Thermonova-varmepumper på flere av sine lokasjoner i utlandet. Anlegget på Gardermoen er første gang teknologien tas i bruk ved Solars lokasjoner i Norge.
Det gjorde prosjektet til en læringsprosess for alle involverte.
– Bravidas mannskap har vært gode sparringspartnere i prosjektet. Siden dette var første gang vi rullet ut løsningen i Norge, ble det en læringsprosess underveis. Bravida kom med innspill og forslag til hvordan vi kunne løse ting på en god måte, sier Peter Stangeland, Vice President Operations i Solar.
Siden varmepumpene startet drift 25. februar, har de levert til sammen 481 660 kWh varme. Strømforbruket har vært 154 841 kWh, og målingene er i tråd med prognosene for anlegget.
Bygger videre på et langvarig kundeforhold
Bravida har hatt en serviceavtale med Solar i flere år og har bistått kunden på en rekke prosjekter. Hovedlageret ligger bare et steinkast fra Bravidas kontor på Romerike.
– Vi har hatt et tett samarbeid med Bravida i flere år og har gode erfaringer med dem. De har vært gode lagspillere og bistått oss på mange prosjekter opp gjennom, sier Stangeland.
Prosjektet startet mot slutten av 2025 og sto ferdig i februar 2026.