Rør som redder liv

Bak veggene på sykehus går et skjult nettverk av rør som forsyner operasjonssaler og pasientrom med gass og trykkluft. Det er dette systemet Birgitte og avdelingen for medisinske gasser sørger for at fungerer – døgnet rundt.

Nyhet

Mens installasjoner som lys og ventilasjon er synlige ved første øyekast, opererer anleggene for medisinske gasser i det stille. Som årer i kroppen frakter de oksygen, trykkluft og andre livsviktige gasser dit de trengs på sykehus. 

– Vi pleier å si at sentralene er hjertet, og rørene er årene, forteller avdelingsleder Birgitte Forr.

Avdelingsleder Birgitte Forr

"Vi legger rør så ingen dør"

Fra en sentral blir gassene produsert, behandlet, overvåket og styrt før de sendes videre ut i sykehuset, til operasjonsrom, pasientrom, poliklinikker og laboratorier.

– Et litt tøysete slagord vi har kommet opp med er: Vi legger rør så ingen dør. De største konsekvensene for oss er ikke bare lekkasjer, men at en pasient ikke får de livsviktige gassene de trenger for å overleve.

Avdelingens rørinstallasjoner forsyner sykehus med livsviktige gasser og trykkluft.

Bak noen av landets største sykehusprosjekter

Avdelingen for medisinske gasser har vokst raskt siden oppstarten i 2017. I dag består den av 17 montører og tre prosjektledere, med base i Oslo og prosjekter over hele landet.

Det siste året har de overlevert tre store sykehusprosjekter: Nye Stavanger universitetssykehus, Sykehuset Nordmøre og Romsdal og Nye Drammen sykehus.

– Det var et puslespill som måtte gå opp. Men vi trives best med mye å gjøre – det er de store, komplekse prosjektene som motiverer oss.

Medisinske gasser har levert installasjoner til flere av landets største sykehusprosjekter. Her på Drammen sykehus.

Kombinerer det faglige med det samfunnskritiske

De fleste har bakgrunn fra rørfaget, men veien inn i arbeidet med medisinske gasser varierer. Birgitte har selv bakgrunn som mekaniker og har senere videreutdannet seg til ingeniør.

– Vi rekrutterer ofte rørleggere og bygger videre kompetanse derfra gjennom kursing og opplæring i strenge tekniske krav.

Avdelingen skiller seg også ut ved at alle tre prosjektlederne er kvinner.

– Det er nok tilfeldig at det har blitt sånn. Jeg tror heller det er lidenskapen for å jobbe med noe samfunnskritisk som har bragt oss sammen. Det gjelder hele avdelingen, og det merkes i det vi leverer.

Eiring Engeset er en av tre prosjekteleder ved avdelingen.

Første i Norge til å levere syntetisk luft

Sykehusprosjekter er styrt av strenge krav og rammer. Likevel dukker det av og til opp ny teknologi som tas i bruk.

– På Stavanger universitetssykehus leverte vi syntetisk luft som første entreprenør i Norge. Det er en backup-løsning som lager syntetisk medisinsk luft hvis kompressorene eller det medisinske luftsystemet svikter, slik at pasientbehandling kan fortsette.

– Man skal være veldig forsiktig med å endre noe som fungerer i et sykehus. Men akkurat derfor er det spennende når ny teknologi faktisk kan gjøre systemene tryggere.

Avdelingen deler en lidenskap for å jobbe med det som er samfunnskritisk.

Mer enn bare sykehus

Arbeidet er ikke begrenset til sykehus. Avdelingen jobber også med dyreklinikker, laboratorier og tannklinikker – alle steder der det brukes anestesi og pasienter eller dyr settes i narkose.

Brukes det anestesi eller legges dyr eller mennesker i narkose, er medisinske gasser på plass.

Fra Egersund i sør til Alta i nord følger de opp både prosjekter og serviceavtaler. Blant annet har de løpende oppdrag under rammeavtalen på gassanlegg for Oslo universitetssykehus, der utstyr må kontrolleres jevnlig.

– Nå skal vi for eksempel renovere en MR-stue. Så det dukker opp mye forskjellig.

Birgitte har en klar oppfordring til de som vurderer å jobbe med medisinske gasser:

– Vil du kombinere det tekniske og komplekse med noe samfunnskritisk, er dette faget for deg.