Snøsmeltesentral på Gardermoen

Prosjektleder Øyvind Sørensen startet i Oras i 2014 og jobbet der med utbyggingen av Terminal 2 (T2) på Gardermoen. Han begynte som teamleder og utviklet seg senere til teknisk produksjonsleder på T2. Etter prosjektperioden ble Øyvind tilbudt en stilling ved Oras Oslo Service avdeling Jessheim, som hadde flere oppdrag på flyplassen.

Prosjekt UNSØ

UNSØ står for Utvidelse Non-Schengen Øst og blir et tilbygg på 30 000 kvadratmeter på østenden av dagens terminal. Nye gater, fordoblet passasjerareal og nye kommersielle områder skal gi økt kapasitet for flyvninger utenfor Schengen-området, med rom for 8 millioner reisende i året. Bravida leverer rør til gateoppvarming av de nye flyoppstillingsplassene. Bravidas del av UNSØ har en prosjekteringsverdi på rundt 6,7 millioner kroner samt endringer og tillegg til omtrent 1,2 millioner.
– UNSØ-prosjektet er ett av de største prosjektene, om ikke det største, vi har hatt i serviceavdelingen her, forteller Sørensen.

Fra venstre: rørlegger og sveiser Christer Back, bas Runar Mortensen og prosjektleder Øyvind Sørensen. 

Større enn vanlig

Bas Runar Mortensen, som nylig var gått ut i pappapermisjon, er en av de som har jobbet mest med prosjektet og kom innom Gardermoen for å fortelle. Han kunne vise frem pumperommet med en hovedpumpe til sentralen på 1,6 tonn, samt veksler mellom primær- og sekundærside på 10 megawatt og tørrvekt på 5,5 tonn. Dimensjonen på rørene som brukes i prosjektet er 355 millimeter.
– Det er ikke ofte det er så store dimensjoner på verken rør eller pumper i prosjektene våre. Vi har til sammen lagt 452 meter rør, der vi på det meste har plastsveiset sammenhengende 60 meter på bakken for deretter å heise det opp i taket, forklarer Mortensen.

Fra venstre: rørleggerbas Runar Mortensen, sveiser og rørlegger Christer Back og sveiser og rørlegger Tor Gunnar Dieseth. 

Alle skal med

På det meste har 20 rørleggere jobbet samtidig med prosjektet.
– Det er fint å bruke egne Bravidaansatte i arbeidet, særlig etter koronautbruddet. Da slipper vi at noen må være permitterte fordi vi bruker ekstern arbeidskraft, sier Øyvind.

I tillegg har de fått med seg Tor Gunnar Dieseth og Christer Back, som begge er sveisere og rørleggere. Dieseth jobbet flyplassen på første byggetrinn i 1994. Han var også med på byggingen av T2 i 2013-2017, og har hatt diverse andre jobber på Gardermoen i ettertid. Back har også lang erfaring både fra Gardermoen og Bravida og er et godt tilskudd i prosjektgruppen. Lærlinger er også med og Kenneth Aronsen, som har isolert alle rørene, og Jarle Bjørklund hadde med seg lærlingen Aleksei Dmitrievich Puzyrnikov da vi kom. De benyttet anledningen til å slå av en prat med prosjektleder og bas, som ikke klarte å unngå å se litt ekstra nøye på jobben som ble gjort, og skrøt av både Aronsen og lærlingene.

Fra venstre: lærling Aleksei Dmitrievich Puzyrnikov og rørlegger Jarle Bjørklund. 

Kenneth Aronsen har isolert alle rørene i prosjektet. 

Omvisning i rød sone

For å få jobbe Avinor sine lufthavner, trengs det flere spesialkvalifikasjoner. Prosjektarbeiderne trenger både uttømmende politiattest og flere e-læringskurs i tillegg til eget kjørekurs for å få kjøre på området som kalles rød sone og er nærmest støykildene på flyplassen. Under omvisning må besøkende alltid ha følge av noen med ovennevnte kvalifikasjoner. Øyvind og Runar startet befaringen på varemottaket. Der blir alle varer levert, scannet og sjekket før de blir fraktet til riktig butikk, restaurant eller taxfree. Videre kom vi inn til EBS, flyplassens gamle bagasjehall, før vi gikk igjennom en sikkerhetskontroll for ansatte to etasjer under bakkenivå.

– Det er rart hvordan man aldri tenker på hva som foregår i kulissene på flyplasser før man får se det, sier Sørensen lurt.

Til slutt beveget vi oss opp en etasje og kom til tekniske kulverter for elektro, rør, bagasje og gjennomgang. De forklarte at det er her det meste av teknisk drift av flyplassen er ført og her de stort sett oppholder seg under prosjektarbeidet.

Variert, tungt og spennende

– Avinors motto er at flyplassdriften alltid kommer først. Passasjerer på flyplassen skal ikke bli forhindret eller forsinket av arbeidet som utføres, enten det er drift, vedlikehold eller utbygging. Derfor må vi ofte jobbe både kveld ognatt, også i helger, hele året rundt, forteller Sørensen. Han legger likevel til at arbeidet er svært variert, med store avstander og mye som skjer på en gang.

– Det er mange hensyn å ta med alt som skjer, men det bidrar også til veldig spennende dager og arbeidsoppgaver, avslutter han.